Vokteren (2000) av Jon Aslak Fintland
I forbindelse med Miljøuka stiller vi ut skulpturen “Vokteren” (2000) på Kooperativet, Brogaten 30. Historien om skulpturen og hvordan den ble til kan du her lese i et utdrag fra den kommende historieboka “Byen mellom byene” av Kåre A. Andersen som utgis av Flekkefjord Sparebank i november 2025.
De fleste steder, kanskje særlig byer, har karakteristiske trær som befolkningen hegner om. Eldre flekkefjæringer kjenner den berømte Esche-linda. Like kjent var ikke bøketreet som sto ved kirkemuren der Kirkestredet begynner, men mot sluttet av 1990-tallet endret dette seg drastisk.
8. januar 1997 skrev Avisen Agder:
«I går gikk den digre bøken på kirkeplenen vis a vis Petter Bøgwalds hus i Flekkefjord inn i historien. Men den majestetiske kjempen var seiglivet. Den lot seg ikke legge i bakken uten å yte iherdig motstand mot de kommunale øksemenn».
Bakgrunnen for fellingen forklarer avisen slik: «Petter Bøgwald var fra tid til annen i vinduet og fulgte med i sin gamle fiendes endelikt. Han har ligget i krig med kirkegårdsbøken siden 1979, på grunn av at treet har vært til stor sjenanse for huset hans. Kvist og kvas fra treet har stadig tettet Bøgwalds takrenner, og bøken har skygget så mye for huset at vegger og tak er blitt påført fuktskader».
Til tross for de problemer treet påførte nabohuset, var fellingen omstridt og debatten foregikk i lang tid i Agders spalter. Historien om bøketreet kan også tjene som et eksempel på at et tilsynelatende lite inngrep i bybildet kan utløse store diskusjoner både blant vanlige borgere og helt til topps i kommunen. Det vil føre for langt å gå i detaljer om debatten, men utviklingen i denne saken ble fint oppsummert i et oppslag i lokalavisen 30. juni 2000 – tre år etter at bøketreet ble felt. Det var Agders Arvid Valente som hadde fulgt saken i alle år, og som der intervjuet skulptøren Jon Aslak Fintland:
– Jeg leste i Agder om Bøgwald-bøkens endelikt, forteller Jon Aslak Fintland.
– Deretter ble jeg engasjert av et leserinnlegg fra Tone Irene Moen og Mette Løn som beklaget at det praktfulle treet ikke fikk leve videre. «Gamle trær er å betrakte som viktige kulturminner som tilhører oss alle,» skrev de to blant annet.
– Utsagnet ga meg ideen til å lage en skulptur som skulle fortsette treets historie – og så levere den tilbake til Flekkefjord kommune, beretter Fintland. Han sikret seg både deler av bøkestammen og daværende kultursjef Frode Nilsens begeistrede oppslutning om prosjektet.
Kultursjefen gikk sterkt inn for at en skulptur laget av tre fra Bøgwald-bøken skulle pryde en offentlig bygning i Flekkefjord. I sin vurdering overfor hovedutvalg for kultur anførte han blant annet følgende:
«– Jon Aslak Fintlands idé er glimrende. Den gamle bøkens historie kan fortsette med et helt «nytt liv» på et annet sted og gi signaler om et Flekkefjord med miljøet i sentrum og med fremtidstro.»
Nåværende (2000) kultursjef Sverre Hjelleset arvet prosjektet og førte det videre. Det er ennå uvisst hvor skulpturen skal plasseres.
– Bøgwald-bøkens forhistorie har satt sitt preg på skulpturen, røper Jon Aslak Fintland. Som vanlig er han ordknapp med å gi opplysninger om arbeidene sine før teppet har gått opp.
Når ordfører Sigmund Kroslid søndag ettermiddag avduker den 1,4 meter høye skulpturen i Paviljongen i Øvre Park, er det kommunens Tusenårsmonument han stiller til skue. Den gamle Bøgwald-bøken har fått et liv etter døden.»
Her skimter man bøketreet på baksiden av kirka i 1962. Foto: Jacob R. Brun/Nasjonalbiblioteket.